Reglene om arverett er først og fremst nedfelt i arveloven. I arveloven er det blant annet bestemmelser om hvordan en persons eiendeler skal fordeles etter at vedkommende er død. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale hvis du har spørsmål om arverett, herunder om du har behov for å opprette testament. Å opprette testament som fraviker arvelovens bestemmelser er vanligvis ikke dyrt, fra kr 1.500 inkludert mva.

Nedenfor følger noen praktiske testamentsituasjoner:

  • – Testator har ikke ektefelle eller slektsarvinger etter loven.
  • – Testator har ikke livsarvinger, men slektsarvinger og ønsker en annen fordeling enn hva arveloven bestemmer.
  • – Testator har ektefelle og nære slektsarvinger, men ikke livsarvinger, og ønsker at ektefellen skal arve mer enn halvparten av formuen.
  • – Testator har ektefelle og formuen er særeie, uten at det er bestemt at særeiet skal betraktes som felleseie ved testators død.
  • – Testator har livsarvinger og ønsker å råde over den frie tredjepart av formuen.

De som arver etter arveloven kan deles i tre grupper:

  • Slekten.
  • Ektefelle/Samboer.
  • Testamentarvinger.

Slekten arver slik etter arveloven:

Første arvegangsklasse:

Dersom arvelateren etterlater seg livsarvinger (nærmeste avkom i nedstigende linje) skal disse arve to tredjeparter av arvelaterens formue (pliktdelen). Pliktdelen er begrenset til kr. 1.000.000 til hvert barn eller barns linje, dog slik at hvert barnebarn ikke skal arve mindre enn kr. 200.000.

Testator kan altså fritt råde over en tredjepart av formuen i testament når han eller hun har livsarvinger. Dette forutsetter at testator ikke etterlater seg ektefelle jf. nedenfor, og at arvelater har en formue som overstiger kr. 1000.000 til hver av livsarvingene.

Andre arvegangsklasse:

Dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, går arven til avdødes foreldre med like store deler. Er far eller mor død, går arven til hans eller hennes livsarvinger med like stor del til hver livsarving (søsken). Er en av disse (bror, søster) død går vedkommendes del til hans eller hennes livsarvinger osv. Dersom en av foreldrene er falt i fra og ikke etterlater seg livsarvinger, går hele arven til den andre forelderen eller til hans eller hennes livsarvinger. Dersom arvelateren er under 18 år og foreldrene ikke gift med hverandre, gjelder det spesielle regler.

Arvinger etter denne arvegangsklasse kan imidlertid miste sin arverett på grunn av at arvelateren har satt opp et testament som bestemmer at noen andre skal arve formuen.

Tredje arvegangsklasse:

Dersom arvelateren ikke har arvinger som nevnt ovenfor, eller ektefelle, går hele arven til hans eller hennes besteforeldre med like store deler til hver part. Er en av disse død trer vedkommendes livsarvinger inn i hans eller hennes sted begrenset nedad til deres barnebarn, som vil si arvelaterens fetter og kusine.

Arvinger etter denne arvegangsklasse kan også miste sin arverett på grunn av at det er satt opp et testament som bestemmer at noen andre skal arve formuen.

Statens arverett:

Har arvelateren ikke arvinger som nevnt ovenfor, eller gjenlevende ektefelle og vedkommende ikke har satt opp testament tilfaller hele formuen staten.

Ektefellens arverett:

Dersom arvelateren etterlater seg ektefelle og livsarvinger, arver ektefellen en fjerdepart av formuen.

Dersom arvelateren etterlater seg ektefelle, men ikke livsarvinger, arver gjenlevende ektefelle halvparten av formuen til arvelateren, dersom arvelateren etterlater seg foreldre eller avkom etter disse. Dersom det ikke er arvinger som nevnt, arver ektefellen alt.

Ektefellens arverett kan imidlertid begrenses i testament. For at en slik disposisjon skal være gyldig, må ektefellen ha fått kunnskap om at det er satt opp et testament som begrenser ektefellens arverett etter loven mens arvelateren er live.

Under alle omstendigheter har gjenlevende ektefelle krav på en minstearv som tilsvarer 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, avhengig av om arvelateren har livsarvinger. Ektefelle som er separert ved dom eller ved bevilling har ikke krav på arv etter reglene i arveloven. Ektefellens arverett må sees i sammenheng med at vedkommende har rett til å sitte i uskifte. Å sitte i uskifte innebærer at gjenlevende ektefelle ikke har plikt til å skifte felleseiet med førsteavdødes arvinger såfremt førsteavdøde ikke har særkullsbarn.

Samboers arverett:

Samboer til avdøde har i visse situasjoner krav på arv etter arvelovens bestemmelser begrenset til 4 ganger grunnbeløpet, ca kr 350.000.

Det forutsetter at partene lever sammen i et samboerskap ved dødsfallet slik arveloven definerer samboerskap, og har, har hatt eller venter barn sammen. Samboer kan også ha rett på arv etter nærmere regler i arveloven hvis samboerskapet har vart mer enn 5 år.  Ta kontakt for nærmere informasjon.