Samlivsbrudd – Advokat ved skilsmisse, skilsmisseadvokat

//Samlivsbrudd – Advokat ved skilsmisse, skilsmisseadvokat
Samlivsbrudd – Advokat ved skilsmisse, skilsmisseadvokat 2015-03-05T15:26:18+00:00

Når det oppstår samlivsbrudd mellom ektefeller eller samboere må det gjennomføres et oppgjør. Det vil si fordeling av eiendeler og gjeld. Vanligvis er det en stor fordel å kommunisere skriftlig i forbindelse med et samlivsbrudd. Som regel er det også lurt å opprette en skriftlig skifteavtale når det helt eller delvis er enighet om oppgjøret. Å få satt opp en avtale i forbindelse med samlivsbrudd er ikke dyrt, og kan i mange situasjoner være helt avgjørende i forhold til fremtidige diskusjoner og konflikter.

For ektefeller gjennomføres oppgjøret etter reglene i ekteskapsloven. I ekteskapsloven er det bestemt at ektefeller kan inngå avtale om oppgjøret. Ektefeller kan altså selv bestemme hvordan fordeling av eiendeler og gjeld skal gjennomføres. Hvis parene helt eller delvis ikke blir enige om oppgjøret må fordelingen skje etter bestemmelsene i ekteskapsloven, og det må da eventuelt tas hensyn til inngått ektepakt og skjevdelingsformue hvis det fremsettes krav om det.

Litt forenklet er normalordningen i ekteskapsloven at hver av ektefellene har krav på halvparten av hva den andre ektefellen eier av verdier på skjæringstidspunktet etter at det er gjort fradrag for vedkommendes gjeld. I de fleste saker vil skjæringstidspunktet være tidspunktet for samlivsbruddet eller da begjæringen om separasjon kom inn til fylkesmannen. Særeie og skjevdelingsformue holdes utenfor hvis det fremsettes krav om det. Skjevdelingsformue er verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen. I visse tilfeller kan også verdien av annen formue kreves holdt utenfor deling.

I visse tilfeller har en ektefelle krav på vederlag fra den andre ektefellen, samt bidrag og ektefellepensjon.

Når det gjelder fordeling av eiendeler har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som vedkommende fullt ut eller for det vesentlige eier hvis det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. Blir ikke partene enige om verdien av en eiendel, kan det kreves skiftetakst. Når det gjelder felles bolig og innbo kan den andre ektefellen ha rett til å overta en eiendel hvis det foreligger «særlige grunner» for det. Ekteskapsloven har også bestemmelser om bruksrett til bolig.

Eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellene, kan hver av ektefellene kreve solgt.

En avtale om oppgjøret kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått. Avtaler om formuesordningen kan også lempes i spesielle tilfeller.

Samboere

For samboere gjelder ikke bestemmelsene i ekteskapsloven, men alminnelige formuerettslige regler.

Ved oppgjøret må eierforhold og gjeldsansvar mellom partene avklares. Deretter må det avklares hvem som skal beholde hvilke eiendeler og hvem som skal overta partenes gjeld. Hvis partene har inngått samboeravtale vil som regel avtalen legge føringer for oppgjøret, men det er ingenting i veien for at partene ikke følger avtalen, helt eller delvis. Partene har full avtalefrihet i forbindelse med oppgjøret.

Ikke sjelden har den ene partene opparbeidet seg eierskap i en formuesgjenstand som den andre parten har ervervet, f.eks. andel i felles bolig. En part kan også ha krav på vederlag som følge av at vedkommende har bidratt direkte eller indirekte til at den andre parten har opparbeidet seg verdier.

En avtale om oppgjøret kan i spesielle tilfeller lempes etter bestemmelsene i avtaleloven.