Ektepakt og skifteoppgjør

En ektepakt er en avtale som fraviker formuesordningen i ekteskapsloven. I noen tilfeller er det hensiktsmessig at det opprettes ektepakt. I andre tilfeller er det unødvendig. Ofte har bare den ene ektefellen fordel av ektepakt. Trenden er at det blir mer vanlig å opprette ektepakt mellom ektefeller.

Ektefeller kan ikke avtale hva som helst om formuesordningen i ektepakt. Ekteskapsloven angir i hva som kan avtale. I kapittel 9 i ekteskapsloven er det regulert hva som kan avtales i ektepakt:

• Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling.
  • Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue.
  • Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.
  • Det kan avtales at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. Slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

• Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie.
  • Hvis lengstlevende bruker retten, går også vedkommendes særeie inn i uskifteboet hvis annet ikke er avtalt ved ektepakt.
  • Avtalen kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

• Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.
  • Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue.
  • Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.
  • Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

• Ektefeller kan ved ektepakt avtale at felleseie skal deles.

• Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige.
  • Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. Slik avtale kan dog inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.