Undersøkelsessak 2014-05-15T12:43:04+00:00

Undersøkelsessak etter barnevernloven er starten på en barnevernsak, og åpnes som følge av at barnevernet mottar opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven.

En undersøkelsessak skal gjennomføres snarest mulig, og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder.

Selve undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Barnevernet kan kreve at det gjennomføres hjemmebesøk, engasjere en sakkyndig og be om enesamtale med barnet. Det er særlig viktig å rådføre seg med en advokat som har erfaring med barnevernsaker før barnevernet engasjerer sakkyndig eller beslutter at familien skal få tilbud om opphold på f.eks. et familiesenter.

Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernet også gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse. Også i slike tilfeller er det svært viktig å søke juridisk bistand hos advokat.

Barnevernet skal holde partene løpende orientert om undersøkelsessaken. Det er svært viktig at sakens parter mottar kopi av sakens dokumenter fortløpende. Det gjelder særlig dokumenter hvor partenes uttalelser blir gjengitt. Barnevernet har i utgangspunktet ikke adgang til å holde melders navn skjult.

Hvis det er nødvendig, kan barnevernet i undersøkelsesfasen fatte frivillig vedtak eller fremme sak for fylkesnemnda hvis det er nødvendig av hensyn til barnet. Barnevernet kan også fatte akuttvedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet hvis det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende som følge av barnets omsorgssituasjon eller barnets atferd.

Vanligvis er det viktig at barnevernet skriver en «undersøkelsesrapport» når undersøkelsen er ferdig. Rapporten må oppsummere sakens faktiske opplysninger, og barnevernets vurderinger basert på sakens omstendigheter. Dette gjelder særlig hvis barnevernet vurdere at saken bør henlegges.

Beslutning om å åpne undersøkelsessak er ikke et enkeltvedtak, og kan således ikke påklages.