Barnevernloven gjelder i utgangspunktet for alle barn under 18 år som oppholder seg i Norge. I visse tilfeller kan barnevernet opprettholde tiltak inntil barnet er 23 år.

Barnevernloven bestemmer at barnevernstiltak bare kan settes i verk når «barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det». Kriteriene indikerer at barnet må være i en spesiell livssituasjon for at det skal bli aktuelt med tiltak etter barnevernloven.

Alle hjelpetiltak etter barnevernloven skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien slik at barnet får gode levekår og utviklingsmuligheter. Ved valg av type hjelpetiltak må barnevernet ta hensyn til viktige prinsipper som er nedfelt i barnevernloven:

  • Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet.
  • Det skal ikke settes i verk mer inngripende tiltak enn nødvendig. Det innebærer blant annet at barnevernet skal velge frivillig tiltak fremfor tvangsvedtak, tiltak i hjemmet skal velges fremfor tiltak utenfor hjemmet og tiltak skal ikke opprettholdes lenger enn nødvendig.

Barnevernloven skiller mellom frivillige tiltak og tiltak uten partenes samtykke, såkalte tvangsvedtak. Frivillige hjelpetiltak kan f.eks. være:

  • Kortvarig plassering av barnet utenfor hjemmet.
  • Plassering av ungdom med atferdsplassering i institusjon.
  • Besøkshjem.
  • Tilsyn.
  • Sakkyndig utredning.
  • Råd og veiledning.
  • Støttekontakt.
  • Avlastningstiltak i hjemmet.
  • Økonomisk støtte til ulike formål, f.eks. økonomisk støtte til barnehage eller fritidsaktiviteter til barnet.
  • Bidra til barnehageplass, annet dagtilbud.

Nevnte tiltak kan besluttes av barnevernet hvis sakens parter samtykker til tiltaket. Hvem som er part er avhengig av type tiltak. Barnevernet kan også fatte vedtak om midlertidig plassering av et barn utenfor hjemmet hvis det foreligger fare for at barnet blir vesentlig skadelidende hvis barnet forbli i situasjonen, og situasjonen ikke kan avhjelpes med et mindre inngripende tiltak.

Som hovedregel bør alltid foreldre og ungdom snakke med en advokat som har god kunnskap og erfaring med barnevernsaker før man samtykker til et tiltak. Det gjelder særlig hvis tiltaket er inngripende og når tiltaket går ut på å kartlegge foreldrenes fungering og/eller omsorgsutøvelse. Slike tiltak kan nemlig få stor betydning for sakens utvikling. Det samme gjelder hvis sakens parter egentlig mener at tiltaket som foreslås er unødvendig. Noen ganger er det etter en totalvurdering riktig å samtykke til foreslåtte tiltak. Andre ganger er det riktig å ikke akseptere foreslåtte tiltak, eventuelt foreslå andre hjelpetiltak. Ta kontakt for nærmere informasjon.

De mest inngripende tiltakene må besluttes av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker uavhengig av om partene er enige om tiltaket eller ikke. Noen tiltak må behandles av fylkesnemnda hvis sakens parter motsetter seg tiltaket, f.eks. plassering i institusjon på grunn av atferdsproblemer, opphold i barnehage og forslag om tilsyn.

Partene i saken kan alltid be om kopi av sakens dokumenter. Det er svært viktig å følge sakens utvikling fortløpende. Hvis det oppleves som krevende, bør advokat kontaktes slik at advokaten kan følge utviklingen i saken. Ta kontakt i dag for nærmere informasjon.

Hvis barneverntjenesten bestemmer at saken skal oversendes fylkesnemnda, har partene krav på advokat etter reglene i rettshjelploven. Det innebærer at det offentlige betaler advokatutgiftene.